Hei Reidar!!

De fleste som kjenner meg godt, vet at jeg har en liten (veldig underdrevet) forkjærlighet for en gruppe som kaller seg for Vassendgutane. Jeg vet det er mange av dere som finner dette ekstremt harry, men som dere vet så er frk. Kjeksrud litt harry. 

I allefall har nå Lene og jeg lenge snakket om at vi skulle komme oss på konsert med disse kara, men skjebnen har rett og slett ikke villet det slik det siste året. I sommer spilte gutta i Langesund, men da måtte jeg jobbe så det ble ikke noe konsert på oss. I mars skal de spille oppi Romsdalen og vi startet igjen, med friskt mot, å se frem til en tur opp til Vinge og en forhåpentligvis heidundranes konsertopplevelse. Men dette viste seg å bli med drømmen dette også. Vi fant etter hvert ut at dette ikke passet med timeplanen på skolen, så jeg måtte kaste inn håndkle, finne frem gjeipen og ringe Vinge for å fortelle at det ikke ble no konsert på Lene og meg denne gangen heller. 

Jeg fikk virkelig følelsen av at verden gikk mot oss. Det var virkelig ikke ”ment to be” at vi skulle få se en av våre favoritter opptre live. Men to dager etter at jeg hadde måttet bite i det sure eplet og forteller Vinge at vi ikke kom oppover i Mars, kom beskjeden på facebook: Vassendgutane spiller på Sliperiet 31 januar.

Jeg trodde seriøst ikke mine egne øyne. Vassendgutane hadde satt opp en konsert her i Larvik! Jeg plukket opp telefonen og ringte Lene for å fortelle om den gode nyheten, og vi ventet ikke lange tiden før vi kastet oss over pc’n for å bestille billetter til noe vi ikke hadde trodd vi kom til å få oppleve dette året i allefall. 

Dagene gikk med til å bygge opp spenningen og vente på at den etterlengtede datoen skulle komme. Fredag var jeg så oppspilt at jeg nesten trodde jeg skulle eksplodere, men jeg overlevde heldigvis. Også kom ENDELIG lørdagen. Dagen hvor vi skulle få se Vassendgutane live. Jeg må ærlig innrømme at det gikk med noen liter alkoholinnholdig drikke i de lange timene før konserten startet, men hu-hei å moro vi hadde det. En bedre begynnelse på det nye året skal du jammen meg lete lenge etter. Konserten var bedre enn forventet og endelig kan jeg skryte av at jeg har sett Vassendgutane live. For ja, jeg mener det er noe å skryte av!!

Noen av bildene fra ØP

Monica og Jenny

Nytt år, nye muligheter og ikke minst siste semester på skolen!!!

Da var siste semester i gang for fullt. Dette semesteret er det musikk som står på planen, noe som blant annet innebærer gitar og sang.

Herre min! Ikke visste jeg at det skulle være så vaskelig å flette fingra sine fra hverandre for å få slått litt på dissa strenga. Eller problemet er vel heller det å greie å beherske sine fingre såpas at de IKKE fletter seg mens du iherdig prøver å ta noen grep på den hule trestokken du har i armene. Det viser seg at dette kommer til å bli en større prøvelse enn det frk. Kjeksrud hadde innbilt seg, men det betyr bare at jeg må tilbringe noen timer hos bror (som er vesentlig mye bedre enn meg på gitar) for å få hjelp der det trengs :P Eller så får jeg øve på mimekunnskapene til eksamen om ikke dette funker… (noe jeg vil anse som et meget dårlig alternativ :S)

Det er ikke bare slit og tull med denna spillinga, men regner vel med at jeg etter hvert kan få dette til, om ikke himmelen skulle falle i hodet på meg mens jeg prøvde.

Wish me luck people!