Du lurer kanskje på om det har klikka fullstendig for meg nå? Eller om Larvik rett og slett har blitt så kjedelig etter mine snart to år her, at jeg må begynne med småkriminelle handlinger for å underholde meg en fredagskveld?
- Svaret er egentlig ganske enkelt. Jeg var ute etter litt moro!
Hele historien starter på tirsdag, da min gode venn, Kristin, sendte melding og lurte på om jeg ville være med på skattejakt. Ho hadde kommet hjem fra skolen og funnet et kart og en liten plastikkspade på bilen. Thomas, som jobber i den barnehagen der Kristin er i praksis, hadde gravd ned noe "Kristin trengte" og sendt ho på tokt.
Med stort mot satte vi i gang og kjørte dit Kristin hadde fått tips om at det kunne være, fra en felles venninne som hadde lest kartet. I nærmere 30 minutter løp vi rundt i en barnehage og gravde som om fanden sjøl var etter oss. Til slutt ga vi opp og ringte Thomas. Til vår store skuffelse viste seg at vi rett og slett befant oss i feil barnehage.
Du kan jo bare tenke deg hvor utrolig pinlig dette var da vi oppdaget at vi hadde kjosa rundt i FEIL barnehage i 30 minutter. hadde vi ennå vært alene hadde det ikke vært så ille, men sammen med oss i barnehagen var også en mor og hennes to barn som etterhvert kom og spurte hva vi drev med etter at vi hadde gravd som gærninger i alle de tre sandkassene som var der.
Med nytt mot satte vi oss i bilen og startet ved utgangspunktet igjen. denne gangen fulgte vi kartet NØYE til vi kom til en annen barnehage. Litt nølende gikk vi ut av bilen, og satte i gang med å grave i barnehagens sandkasse. etter mindre enn 2 minutter med graving, fant vi endelig den nedgravde skatten. en kiwipose som inneholdt...... Hold deg fast.....
VITAMINBJØRNER OG PARACET!
Hehe... Dere ser kanskje ikke selvølgen med at dette er noe Kristin trenger, men nå har det seg slik at ho har vært syk i over 2 måneder nå og sliter spesielt med hodepine.
Dette begynte jo egentlig som en spøk fra Thomas sin side, men dette gjorde at vi jentene fikk blod på tann ^^
Fredag kveld kveld dro vi ut med ...... hensikter. I en pose hadde vi pakket ned verktøysett, brødposer, skriveblokk og penn. Første oppdrag var å finne ut nøyaktig hvor postkassa til Thomas bodde (noe som viste seg å være lettere sagt enn gjort.) Ikke visste vi hvilket nr. han bodde i og ikke visste vi hvor postkassa hans var. Etter å ha luska rundt mellom alle leilighetene i veien, sendte vi melding til 1881. Dette viste seg og heller ikke være noen stor suksess, da Thomas ikke har forandret adresse etter at han flyttet for seg selv.
Det hele endte i at vi ringte ei fra barnehagen og spurte om ho visste hvilket nr. hadde bodde i, noe ho ikke gjorde. Vi måtte bare innse det, hele planen vår hadde gått i vasken allerede FØR vi hadde kommet i gang.
Med gjeipen på knea og motet på bunn av magen, satt vi i bilen i veien der Thomas bor, og prøvde litt halvhjertet og finne en ny plan, da en tekstmelding tikket inn på Kristins mobil. Ho fra barnehagen hadde ringt moren til Thomas, som forøvrig også jobber i denne barnehagen, og fått vite adressen. Og om ikke det var nok, kunne ho også komme med informasjon om at Thomas nå befant seg på fotballtrening og at han skulle til moren etterpå. Noe som ga oss mye bedre tid enn det vi hadde håpet i utgangspunktet.
Endelig var vi i gang. Postkassa var ikke merket med navn, men heldigvis var det post i kassa med Thomas sitt navn på.
Å få ned denne postkassa viste seg å bli enda et problem vi ikke trodde vi kom til å møte på, og jeg må ærlig innrømme at jeg var litt redd for at noen av naboene skulle ringe politiet på oss mens vi holdt på. Siden verktøyet vi hadde med oss ikke kunne hjelpe oss med å ta med denne postkassa, bestemte vi oss for å dra ned til meg og hente en annen tang. Og flaks var enda det. Rett etter at vi kjørte ut ra der Thomas bor, kjørte han forbi oss på vei til sin mor. Med hjertet i halsen og latteren over bord, kom vi oss hjem til meg for å hente tang, og omsider kommet oss opp for å få ned postkassa og sette i gang med å lage rebusløp til Thomas.
Første post la vi på bilen til Thomas, som sto utenfor huset hos foreldrene.
(For å ikke kjede dere helt fra sans og samling med beskrivelser og lignende her, legger jeg rett og slett ut bilder av alle rebussene.)
1.
Sammen med denne rebusen lå en spade og posten hans
2.
Sammen med denne lå en firkløversjokolade
3.
(denne fører til den barnehagen der Kristin og jeg var først)
4.
5.
6.
Disse to lappene og et flaxlodd lå i postkassen
som lå under trappa i barnehagen :)
Vi greide ikke holde oss og vente til han fant den første rebussen selv, så vi måtte sende en mld, få han ut og bli med han på runden. Jeg tror ikke jeg kan minnes sist jeg lo så mye.
Nå venter vi bare på en revange. Noe som også betyr at vi må finne på noe nytt etter det igjen^^ Om du har noen forslag setter vi mer enn stor pris på det. Rop ut, jeg lytter ;)
